8. desember 2023 - 4. juletur 2023

 Det er 2. april og vi har ikke gått juletur siden februar! Vi har gått litt. Jeg feiret faktisk 40-årsdagen med en guidet fugletur og vi var en kjempefin gjeng som ruslet og så på fugl på Fornebu i slutten av februar. Ikke lenge før bursdagen så la vi inn et bud på et rekkehus i nærheten av Son i Vestby, og vi fikk den! Så den siste tida har vi jobbet for å få leiligheten presentabel til fotografering. Vi skal prøve å selge den rundt påske. I tillegg har jeg operert høyre øye for grå stær. Jeg har kronisk regnbuehinnebetennelse og øyedråpene jeg brukte ga meg grå stær. Synet har vært skikkelig tåkete i over et år. Nå er våren her og det å gå ut og faktisk se alt klart og tydelig, det er helt fantastisk.

Været har vært vekslende, men nå kjennes det som om våren har kommet. Jeg sier som Bjørnson, hvert eneste år, at jeg velger meg april. Sånn er det.

Vi gikk en tur nedenfor leiligheten vår. Det er den som er i midten. Det er en anleggsvei utenfor bygget og vi fulgte den til enden, og så gikk vi inn i skogen og ut på åkeren. Den samme åkeren vi besøkte forrige juletur, bare en annen del av den. Det var så fint ute, spesielt i skogen. Det var heldigvis ikke glatt der det var snø.

Selv om snøen har begynt å smelte, så gikk vi forbi en nisse som var ute med sleden sin. Det så litt strevsomt ut, men vi ville ikke forstyrre så han fikk styre på i fred.

Vi fant en "øy" i åkeren og rigget oss til med sitteunderlag og julegodter. I dag testet vi en annen julebrus og Minde sine pepperkakekuler. Jeg syntes de var veldig gode. Brusen var sterk, men god. Det var så deilig å sitte der i solen. Det var også en fugl rett i nærheten.

Vi oppdaget den til slutt. Det var en gulspurv som satt på en grein over oss. Den sang så fint.

Det satt også et nissepar i treet. Det var koselig.

Tore Kristian hadde med kameraet sitt og tok bilder av våren. Det har begynt å komme knopper på noen av trærne, isen smelter og vi så en sommerfugl!

Etter pikniken gikk vi ut mot veien og da så vi rådyr. I tillegg hørte vi en rar lyd. Jeg så og så med kikkerten og fant den til slutt. Den var faktisk der hvor vi hadde piknik sammen med Lillesøster og Steven forrige gang. Den var så langt unna så bildet ble ikke bra, men det er en grønnspett. Det er bare andre gangen jeg har sett grønnspett så det var kjempegøy. Og jeg kan ikke få sagt det nok: Det er så deilig å se!!!

Helt til slutt, et bilde av et hjerte. Og det har naturen laget helt selv.

Jeg er så glad det er vår!

Om vi går og ser etter hjertet til vinteren, da kan vi kalle det et julehjerte.