16. desember 2023 - 8. juletur

Det er 20. august og sommerferien er over for lengst. Kollegaer og venner spør hvordan jeg liker meg i mitt nye hjem og det ærlige svaret er "vet ikke". Vi har bestilt sofa, men den kommer ikke før i midten av september. Gammelsofaen står i underetasjen, i det vi kaller "kjellerstuen", så der sitter vi. Men denne helgen er Lillesøster på besøk og vi bestemte oss for å gå tur i mitt nye nærområde.

Vi gikk en populær runde som er litt over tre kilometer lang. Det er i hovedsak asfalt, men litt sti og grus også. Jeg savner grusveier. Asfalt er for hardt, selv om jeg har gode sko. Men denne runden har altså blandet underlag, og det er fint at det er variert.

Først gikk vi forbi stranda/badeplassen som er forbeholdt folk som bor i området. Og ja, jeg savner grusveien jeg pleide å gå, men jeg bor fem minutter unna vannkanten. Det er jo helt fantastisk. Og på flytebrygga lå en laksand og hvilte. Fin fugl.

Vi så en strandnisse også. Den var ute og plukket småstjerner.

Vi tok oss en liten piknik og smakte på en svensk sjokolade med juleskumsmak. Svenskene liker å ha juleskumsmak i alt mulig rart. De er litt gale etter jul, disse svenskene. Det er moro det.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om sjokoladen, men den var bedre enn jeg fryktet. Det holdt nok med denne ene gangen.

Vi så mye på vår lille tur. Flott utsikt, blomster, fine hager og dekorasjoner.

Vi gikk også forbi et fint tre med en søt julefugl. Treet hadde fine bær i akkurat mine favorittfarger. Jeg skjønte ikke helt hva slags tre det var, så jeg brukte Artsorakelet for å få hjelp. Da lærte jeg to ting.

Det ene er at einer kan bli store og at det vokser bær på dem. Jeg lærte hva einer var da jeg var liten, men jeg trodde de var mindre busker. Jeg visste ikke at de ble store som trær. Det andre er at enerbærbusk og einer er det samme. Enda så mange ganger jeg har sunget "Så går vi rundt om en enebærbusk", så har jeg ikke tatt koblingen til busken vi ellers kalte einer. Det var bare en annen slags julebusk, en vi synger om. Jeg ble altså 40 år før jeg lærte hva en enebærbusk er. 

Jeg og Lillesøster hadde en veldig fin gåtur. Selv om det antakelig var første og siste gang jeg spiste Plopp med juleskumfyll, så er det ikke siste gangen jeg går denne runden. Neste gang skal jeg gå motsatt vei for å gjøre unna den kjedelige delen av veien først. Men med godt selskap er det hyggelig uansett!