7. desember 2023 - 3. juletur

Det er 19. februar! Været er fortsatt ustabilt, men akkurat i dag skinner solen og det er litt vår i luften. 

Isen på gangveien er så godt som borte og jeg dristet meg til å ha på joggesko på årets tredje juletur. Det var deilig. Tore Kristian ble med denne gangen også og vi bestemte oss for å gå en tur til kirken og tilbake hjem igjen. Så gjør vi så når til kirken vi går.

Tenk, vi så hestehov! Det er et sted i nærheten der de er tidlig ute og jeg ble så glad da vi så noen gule, bustede blomster stikke hodene sine opp

I tillegg til hestehov så så vi en snømann. Den sto og nøt sola og virket ikke å bekymre seg for varmen. Den smilte og vinket og vi vinket tilbake.

Vi så mye annet på vår lille ferd langs veien også. Byggeplasser, veggkunst, trafikken langs E6, et budskap om kjærligheten, planter som ikke hadde mistet høstdrakten sin og Vestby kirke, målet for dagens tur.

Vi ruslet litt rundt på kirkegården og fant oss en benk og hadde piknik der. Jeg har et barndomsminne om akkurat det. Jeg, lillesøster og vår kusine brukte å dra på sommerpikniker. Vi fikk penger av våre foreldre og kjøpte noe godt på butikken. Jeg husker ikke om vi kjøpte det samme hver gang, men det jeg husker best var Husman knekkebrød og nugatti. Flott piknikmat og mye godt for pengene. En gang hadde vi piknik på kirkegården hjemme og jeg husker at jeg syntes det var fint. Det var litt rart også, men jeg likte det. Vi var ikke helt sikre på om det var lov å spise der, men vi hadde ikke funnet et fint sted å sitte ennå. Vi satte oss på en benk som sto litt skjult, under noen trær og spiste knekkebrød og følte oss litt på grensen til å være småkriminelle, samtidig som det var koselig og fredfylt. Et fint minne. I dag hadde jeg og Tore Kristian med oss hver vår skumnisse og en liten After Eight julekule. Det var helt perfekt. Kanskje det blir knekkebrød og nugatti neste gang?

Etter en liten hvil så gikk vi rundt litt til. Ved prestegården hang det et julehjerte som glitret så fint i solen.

Ellers så vi mange rester fra julen. Kranser som fortsatt pyntet opp noen av gravstøttene, en julelykt som kanskje en fugl har ødelagt, og nå som snøen smelter dukker det som vanlig opp votter, hansker og luer både her og der. Jeg håper den som har mistet hanskene sine finner dem igjen. De var veldig fine.

Jeg har aldri strikket hansker. Kanskje jeg skal gjøre det en gang. Jeg tror kanskje jeg ikke kommer til å like å strikke så mange fingre, men det er ingen grunn til å ikke prøve.

Vi hadde en fin liten tur, Tore Kristian og jeg.

Jeg håper jeg kan bruke joggesko på neste juletur også!