21. julehelg

 De fleste julehelgene mine har vært rolige hjemmehelger. Jeg liker å være hjemme. Men så var det en helg i høst, da Katja var på besøk, at vi fant ut at vi skulle dra på tur. Det er jo spennende å være borte også! Vi bestemte oss for å ta en tur til Liseberg helgen 2.-4. desember. Og som sagt så gjort.

 

Så dro vi da, jeg og Tore Kristian, Katja og kjæresten. Vi overnattet på Clarion Hotell Mektagonen, for det ligger nært Liseberg. Og de har kveldsmat inkludert i prisen. Da vi kom frem på fredagskvelden, tidsnok til kveldsmat, da var vi glade. Det var så deilig å få mat. Og de hadde pyntet til jul! De hadde til og med små adventskalenderbilder bak resepsjonen, der de fjernet et bilde hver dag.

På lørdagen spiste vi frokost og dro til Liseberg ikke så lenge etter at de åpnet dørene klokken 12.

 

De hadde pyntet og gjort det så fint! I mangel på ekte snø så hadde de kunstig snø her og der, for vinterstemningens skyld. Jeg og Katja var innom Liseberg en gang vi var små. Da fikk vi kjøre tømmerrenna og eventyrslott. Denne gangen sto vi fri til å være med på hva som helst. De har en god del åpne karuseller på vinterstid også. Nå skulle vi egnetlig bare ha kjørt på, men jeg synes egentlig at karuseller er litt skumle. Jeg vurderte berg- og dalbanen, men da vi bestemte oss for å ta den så var køen så lang at vi orket ikke. Det var så kaldt. Puh! Jeg får heller være modig en annen gang.

I stedet for berg- og dalbane, så dro vi innom julenissens verksted.

 

Først måtte vi følge en sti gjennom busker og kratt, det var som å gå på en svingete sti gjennom skogen. Det var litt magisk. Og så var vi framme og vi fikk se alle smånissene. Noen jobbet hardere enn andre. Ja, noen lå og sov, men de jobbet sikkert på skift. Jeg ble litt interessert i brevarkivet deres, men jeg ville ikke være uhøflig. Og plutselig kom det en nissejente og lurte på hva jeg hadde i veska mi. Jeg ble redd, tenkte kanskje jeg skulle bli beskyldt for tyveri, men neida, hun kunne ikke finne Luciakronen. Hun hadde lett overalt. Hun tenkte kanskje at jeg hadde den. Jeg lovte å si fra om jeg fant den. Det var også mulig å komme inn til nissen, men da ble jeg sjenert. Det var kø inn dit, så jeg nøyet meg med å se på han gjennom et lite vindu. Det var de andre også med på.

Det var en nydelig dag. Solen skinte og det var så mye å se på.

 

 Det var små nissedører overalt, mange nydelige juletrær og figurer, mange markedsboder og mye folk.

Selv om jeg har litt høydeskrekk, så hadde jeg lyst til å ta en tur med pariserhjulet. Katja er heller ikke så glad i høyder, så vi både skremte hverandre litt og trøstet hverandre. Gutta måtte være trygge bautaer og om de var nervøse så kunne de ikke vise det. Da hadde vi ikke blitt med.

 

Det var litt skrekkblandet fryd. Det er ikke så veldig rart at jeg pustet lettet ut da jeg slapp berg- og dalbanen, jeg som synes at Pariserhjulet byr på mer enn nok spenning. Som du ser, så tok jeg en selfie oppe i høyden. Jeg er litt uklar, men ser i grunnen ganske blid ut. 

Etter turen oppe i høyden, så gikk vi innom speilhuset for å le litt. Det er en av tingene jeg husker fra da jeg var der sist. At jeg hadde lyst til å gå inn der. Vi fikk ikke det da, men nå har jeg vært der. Det var ikke så mange speil der, og det var egentlig ikke så spennende, men det var likevel nok til at vi fikk le, og det er jo supert! En god latter forlenger livet.

 

Da det begynte å bli mørkt, var det mye mere folk enn på starten av dagen.

 

Mørket byr på en egen magi. All pynten lyser opp. Det var kjempefint! Det er nok mange som synes det er ekstra fint å være der akkurat da.

Vi gikk og kikket litt til, og så dro vi tilbake til hotellet, kalde og glade. Vi spiste kveldsmat sammen og ble gode og mette i tillegg. Jeg sier kveldsmat, for det er det de kaller det, men de serverer varm mat med mye tilbehør. Det var middag, rett og slett.

Senere på kvelden møttes vi på hotellrommet vårt for å spise godterier og spille spill. Vi hadde hotellrom rett ovenfor hverandre, så det var kort vei å dra på besøk.

 

Vi testet ut dette julespillet som jeg kjøpte på Røed julemarked. Det er laget av Lene Agnete Imbsen og selv kalte hun det en blanding av Jakten på den forsvunnne diamanten og stigespill, blant annet. Det var et koselig familiespill som passer for alle aldre. Målet er å levere pakker til de rette husene og samle sukkerstenger. De med flest sukkerstenger vinner. Så kan man trekke kort underveis og enten få litt hjelp eller møte på Grinchen som var ute med rampestreker.

Dagen etter kjørte vi hjem. Vi stoppet på et kjøpesenter og handlet litt. De er veldig flinke til å pynte til jul i Sverige. Til og med matbutikkene ser kjempekoselige ut.

 

Jeg handlet litt julepynt og vi handlet litt godis. Det ble ikke kjøpt så mange gaver, mest ting til meg selv. Det var en veldig koselig helg og det var gøy å være et helt annet sted. Og jeg er så glad for at vi var heldige med været. Det var kald vind, men det er vinter og det må man tåle. Ellers var det nydelig.

Og sånn helt til slutt, jeg turte ikke dra innom julenissens kontor, men jeg fikk tatt et snikbilde av nissen likevel!

 

Jeg holdt meg litt på avstand, jeg blir så nervøs når jeg treffer kjendiser og kjente personligheter. Jeg har jo møtt julenissen et par ganger før, to ganger i Rovaniemi, men han møter så mange og jeg var ikke helt sikker på om han ville kjenne meg igjen. Selv om ryktet sier at han kjenner alle. Det er i hvert fall det de sier på film. Han har fint skjegg da, det må jeg si.

Nå er det ikke lenge igjen til jul!

Bruker du å få besøk av nissen hjemme hos deg?