Så kom julaften! Jeg håper at alle har en fin dag!
Jeg tror jeg aldri har stått opp så tidlig på julaften før. Den siste luken i tegnekalenderen ble åpnet før klokken seks i morges. Da fikk Tore Kristian en tegning av Yakko, Dot og Wakko fra Animanics. En serie fra barndommen.
Tore Kristian ble kjempeglad!
Siden jeg alltid reiser nordover i julen og Tore Kristian feirer med sin familie, så har vi aldri vært sammen på julaften før. Før i dag! Om enn for bare en liten morgenstund. Vi hadde til og med en julestrømpe på deling, som jeg heller aldri har hatt før.
Vi fikk en mars-bit hver! Det var jeg som hadde ordnet det, men jeg ble kjempeoverrasket for jeg trodde det var snickers.
Tore Kristian kjørte meg til Oslo S der jeg møtte Katja, og så reiste vi nordover. Det ble litt venting på Værnes, men vi rakk hjem før solen gikk ned.
Dette er dagen for førstegangsopplevelser, og det er også første gang jeg ikke har sett på Tre nøtter til Askepott klokken 11. Det blir i morgen. Rekkefølgen blir ikke helt som vanlig, men det går fint.
Det er også første gangen jeg har tegnet på flyplassen. Og det er første gang jeg har tegnet dagens fugl. Fuglen har et vinteraktig navn på norsk, men tåler egentlig ikke kulde så godt. Den er avhengig av åpne vann for å fiske.
Dagens fugl heter isfugl. Den har så vakre farger! Og nå kommer min isfuglhistorie. Det var nemlig forrige romjul, tror jeg, at jeg mener jeg så en isfugl fra vinduet.
Det er ingen fugl på dette bildet, men jeg så noe fremmed inni dette krattet, sånn cirka midt i bildet. Det var ikke så lett å se. Men jeg synes jeg så noe blågrønt, og jeg synes jeg så noe oransje, og plutselig var det en fugl som stupte ut i vannet. Og så var den vekk. Tore Kristian prøvde å ta bilde etter mine instrukser, men skjønte ikke hvor, så han bommet totalt.
Men så! Så så jeg den fine fargen en gang til!
Du ser den flotte fargen cirka midt på dette bildet. Nedi vannet, mellom alle greinene. Jeg myste med kikkerten og Tore Kristian tok mange bilder. Jeg sa at dette blir bra, men Tore Kristian var ikke så sikker. Han var litt i tvil. Motivet var nemlig veldig stille. Ikke så rart, for det var en bit med tre.
Så sånn gikk det. Jeg kan ikke bevise at jeg så en isfugl, jeg bare tror at jeg så en isfugl. Uansett hva andre måtte mene og tro, så er det en vakker fugl. Jeg håper jeg får sett den igjen en dag.
Tusen takk til alle dere som har vært innom bloggen min i desember, og takk til alle dere som har kommentert. Det har vært en sann fryd! Jeg kan ikke love noe romjulsblogging, men det kan hende at det kommer et nyttårsinnlegg. Jeg deler det i så fall på Facebook som vanlig.
Jeg ønsker deg og dine en riktig god jul.
Kommentarer
Legg inn en kommentar