22. desember 2021

 I natt drømte jeg om fugler og at jeg var hjemme nordpå. Det var egentlig vinter, men plutselig var det vår og alle fuglene hadde begynt å finne seg partnere. Jeg så masse bokfink. Det var som i går da jeg blunket og hele fugleflokken forsvann. Jeg blunket i drømmen og så var det vår. Jeg skjønte ingen verdens ting. Hvor kom alle disse fuglene fra? Det var fint med alle fuglene, men jeg var veldig forvirret. Og så måtte jeg stå opp. I våken tilstand var det lett å skjønne hvor inspirasjonen til drømmen kom fra. For meg virket det som om den hadde hentet mye fra gårsdagens blogging.

Jeg hadde en travel morgen, men vi rakk å åpne dagens kalendertegning før jeg løp avgårde på trening.

Wallace og Gromit er et fint par! Tore Kristian ble glad.

Det er gøy å se hele samlingen med tegninger, men veldig rart at det bare er to igjen.

Etter trening var det jobb på hjemmekontoret. Jeg var heldig og fikk tre brev i posten i dag. Det er luksus. Det er ikke hver dag. Det var to brev og en liten pakke fra en god venninne. Det var veldig koselig! 

Og så må jeg skryte litt til: Nå er jeg ferdig med å pakke inn alle gavene! Det hadde kanskje vært mer imponerende om det var 22. november i dag, men jeg er fornøyd likevel. Jeg kommer i mål i år også.

Jeg jobber i morgen, men så er det ferie.

Da skal kontoret pakkes ned og alt annet smårot som har dukket opp den siste uken skal ryddes bort. Det blir fint. Jeg gleder meg.

I kveld ble det kveldsmat og julekalender før blogging.

Pågen lussekatter og Pågen kanelgiffler. Nam! Og under bollene en nydelig mummitallerken med julemotiv inspirert fra novellen  Granen av Tove Jansson. Det er en av de fineste julenovellene som finnes, det er jeg sikker på.

Lussekattene fra Pågen smakte vi for første gang på mandag, så det var restene vi spiste nå. Da videochattet vi med vår venninne i Bergen og spiste boller på hver vår side av skjermen. De var gode, men samtidig litt skuffende, for det er bare helt vanlige hveteboller. De skulle hett "Hveteboller med kardemomme formet som lussekatter". Uansett så er det ganske så fantastisk med teknologi! Avstand ingen hindring.

I dag har jeg tegnet en fugl som jeg har sett to ganger i høst. Jeg og Katja så dem da vi gikk tur første søndag i advent. Jeg har ikke sett den fra vinduet, men den har holdt til like ved, så jeg synes det er innafor. Det er en ganske stor fugl. Jeg visste ikke at de var så store før jeg så dem i høst. Det er ikke så lett å se for seg størrelsene på disse fuglene bare ut fra bilder og informasjon om centimeter. Det er en kråkefugl og til kråkefugl å være så er den ikke så stor likevel.

Fuglen jeg tenker på er en nøtteskrike. Den er ikke uvanlig på fuglebrett. For alt jeg vet så har den besøkt matstasjonen under kjøkkenvinduet mitt flere ganger. 

Jeg har ikke tatt bilde av den med kamera, men jeg har prøvd å filme den mobil. 

Jeg tok skjermbilde fra filmklippet. Ikke så klart og tydelig, men det beste jeg har per i dag. Det hadde jo vært fantastisk om den dukket opp her tidligere i dag. Jeg fulgte litt med, men ingen nøtteskrike. Jeg så et ekorn. Det er alltid like gøy.

Har julefreden begynt å senke seg? Her er det vanlig hverdag bittelitt til.

Jeg håper du har hatt en fin dag og så ses vi igjen i morgen! Da er det lille julaften.