23. desember 2021

 Det er lillejulaften! Jeg har kikket innom Facebook et par ganger i dag og julebilder og julehilsener deles fra fjern og nær. Noen deler bilder av ny og gammel julepynt, av familien, av juletreet. Det er så koselig. Spesielt bilder av gammel julepynt som noen har laget på skolen en gang i tiden.

Her startet morgenen som vanlig med frokost og tegnekalender. Det var med litt blandete følelser at jeg åpnet luken og fikk den siste tegningen. Jeg skulle ønske ventetiden kunne vare i enda noen dager til! Heldigvis er det fortsatt en tegning igjen til i morgen.

Dagens tegning er av karakteren Wendy i serien Gravity Falls, en kjempemorsom serie om to barn som skal være hos grandonkelen sin i sommerferien. Wendy er kul. Serien er å finne på Disney + og anbefales på det sterkeste.

Mens Tore Kristian var alene på sitt kontor, så var jeg alene hjemme på mitt kontor. I dag kom flaggspetten på besøk et par ganger. Det var hyggelig.

Minst like hyggelig var det å rydde bort alt jobbutstyret og pakke det bort for resten av året. Nå er det ferie! Jeg har pakket koffert og er klar for å reise til familien en liten tur. Tore Kristian har lånt bil og kjører meg til togstasjonen i morgen tidlig. Der skal jeg møte Katja og så reiser vi sammen.

Jeg ble litt inspirert av alle de fine bildene på Facebook og bestemte meg for å dele bilde av juletreet vårt og stuen. 

Oppholdsrommet vårt er delt inn i fire soner, der hvert hjørne av rommet er sitt eget "rom". Det er kjøkkenet, spisestuen, stuen og biblioteket. Det er første gangen vi har juletre. Det står mellom stua og kjøkkenet, omtrent midt i rommet. Bak juletreet ser vi spisestuen, helt fritt for hjemmekontor. Hurra!

Vi har masse forskjellig julepynt og det var gøy å endelig henge det opp i et tre!

Jeg synes at ekte juletre er finest, men siden vi feirer selve jula hos våre foreldre så fant vi ut at det er mest praktisk med et kunstig tre hjemme hos oss. Og vi synes det er ganske fint. Vi valgte en smal modell for vi har det litt trangt, og det ble helt perfekt. Det har pyntet opp rommet i flere uker allerede. Jeg gleder meg til å se årets tre hjemme hos Mamma og Pappa.

Dagens fugl har et navn som får en til å tenke på trær. Det kunne vært gran, men det er det ikke. Det er en nydelig fugl med brun rygg og lys underside. Den har svart hette og svart strupeflekk. Den er veldig lik en annen fugl og det er supervanskelig å skille dem fra hverandre. Det synes i hvert fall jeg. Birdlife Norge Oslo og Akershus (tidligere Norsk ornitologisk forening) har gitt alle kommunene i tidligere Akershus sin egen kommunefugl. Denne fuglen er Vestby sin fugl, og derfor er det ekstra stas at den kommer innom materen min i ny og ne.

Jeg synes jo at både granmeisen og løvmeisen er utrolig vakre. Jeg har tegnet en løvmeis. Den har litt brunere rygg en granmeisen, kanskje, det er uansett ikke et kjennetegn å stole på. Lysforhold og individuelle forskjeller har mye å si. Det er lettest å skille dem på sangen, sies det. Jeg må innrømme at jeg ikke har lært meg hvem som sier hva.

Et par av kjennetegnene synes jeg er helt umulige. Sånn som at den ene er matt svart og den andre blank svart på hodet. Det klarer ikke jeg å se. Og så har den ene helt hvitt kinn og den andre litt skittent kinn. Også er det den der "lyse vingestripa". Den leser jeg om overalt. Jeg klarer å se det på enkelte bilder, men når man ser en fugl som flyr, hopper, spretter og henger så er det ikke lett å legge merke til lyse vingestriper eller hvit flekk ved nebbroten. Nei, det er bare å lære seg sangen. Ellers er det sånn at granmeisen finnes flere steder enn løvmeisen, så det å vite hvor løvmeisen bor hjelper også. Men så langt har jeg ikke kommet på min fuglereise enda, at jeg har lært meg habitater og biotoper. Det blir neste år!

Jeg håper at alle har en fin lille julaften, gjerne med litt julestemning, men det er ikke noe krav. Det går fint an å ha det koselig uten julestemning også.

I morgen er det julaften. Da blir det en litt annerledes fugl her på bloggen.

Vi ses da!