17. desember 2021
Det er fredag kveld, nesten natt. Det har vært en helt vanlig dag og likevel har det skjedd veldig mye. Jeg startet dagen med en tur til øyelegen i Moss. Det var helt mørkt da jeg dro, men på vei hjem var himmelen så fin og toget likeså. Blått og oransje er en fin kombo.
Jeg dro innom butikken før hjemmekontor for å levere det brevet jeg fikk i retur i går. I tillegg kjøpte jeg meg en sukkerfri brus og en sjokolade. Da jeg kom hjem var brusen og sjokoladen borte. Alle vesker var tomme. Det var først langt ut på kvelden jeg kom på at jeg hadde vært innom apoteket i Moss. Jeg gikk til gangen, og der, i kroken, sto en liten plastpose fra apoteket. Med lunken brus og sjokolade oppi. Sånn kan det gå.
I tillegg til vimsete og glemsk, så har jeg også vært en anelse fuglegal. Jeg snakket med en god kollega og vi hadde akkurat løst en liten jobbnøtt på en svært tilfredsstillende måte da blikket vandret mot vinduet. Oi, sa jeg da.
Jeg fikk ikke tatt bilde med en gang, det satt sikkert 100 fugler i tretoppene. Vent litt, sa jeg, jeg må bare se. Oi, det sa jeg flere ganger, og til slutt: Nå må jeg legge på, jeg må ta noen bilder. Til slutt sto jeg i sokkelesten øverst i veien og knipset. Nå høres jeg kanskje både gal og proff ut (mest gal), men når jeg sier knipset bilder, så var det sånn. Ikke noe fokus, bare knipsing, i håp om at observasjonen ble sånn passe dokumentert. Det var ingen sjelden fugl, bare en fugl jeg ser sjelden. Den streifer og reiser fra matplass til matplass. I dag delte den tretoppene med gråtrostene, dermed ble de ekstra mange. Den liker bær og ses ofte om høsten. Vil du gjette hva det er?
Før jeg avslører svaret, så vil jeg gjerne vise dere dagens kalendertegning. Ser du hva det er, spurte Tore Kristian.
Kommentarer
Legg inn en kommentar