22. desember 2014 - Søtmat, saltmat, langmat, julemat!

Ok. Før jeg begynner å skrive om mat, som jeg vet mange er opptatt av og glad i, så må jeg fortelle litt om hvor jeg kommer fra, sånn matmessig. 

Som bitteliten spiste jeg normalt, tror jeg, men før skolealder fikk jeg det for meg at jeg ikke likte mat jeg hadde likt før. For eksempel hvit saus. Og jeg nektet å smake på mat jeg ikke hadde smakt før. For eksempel pizza. Jeg vet ikke når jeg begynte å spise pizza. Den siste gangen jeg husker at jeg nektet å spise pizza var da jeg var på konfirmasjonsleir som nesten eller helt 15-åring. Jeg var så sulten... Men nei. Etter fellesmiddagen gikk jeg på kjøkkenet og fant meg brødskiver med brunost.

Det verste skolefaget jeg visste om var heimkunnskap. Det gøyeste man kunne gjøre i heimkunnskapen var å stryke koppehåndkler. Det verste var å alltid måtte smake på maten. Man slapp ikke unna det. Jeg husker en gang vi hadde salat. Salaten inneholdt kun trygge ting, som eple. Men jeg syntes eplet smakte rart. Jeg snakket ikke så ofte, men dette måtte jeg fortelle høyt. "Eplet smaker rart." Det ble lattermildt rundt matbordet. Jeg ble rød i kinnene. Jeg satt og spiste pære.


Jeg ble 20 år før jeg spiste brokkoli. Jeg ble nærmere 30 før jeg fikk et godt forhold til potet. Og nå skal denne personen skrive om sitt forhold til julemat. Hva er det jeg har gitt meg ut på?

Det er jo noe folk spør om. Hva skal du spise i jula?


Det er alltid litt vrient å svare, for jeg har alltid vært veldig redd for å smake på julemat. Jeg vet hva som er tradisjonell julemat, og jeg har smakt på noe av det. Pappa lager for eksempel skinke hver jul. Det synes han er julemat. I morgen skal den stekes. Lenge.


Pappa er ikke begeistret for ribbe, men det er noe mamma må ha for at det skal bli jul. Når jeg spør min søster om hva som er julemat for henne, svarer hun julepølse og kålstappe. Lillebror sier kalkun.

Jeg spiser det jeg får. Jeg lurer på om jeg smakte på kålstappen i fjor og at det ikke var så verst. Det smakte salt. Skinke er helt greit. Kalkun like så. Men som regel, på julaften, har jeg bare spist det de andre spiser som dessert. Og når folk spør om hva jeg spiser på julaften, så blir jeg rådvill. Jeg kan jo ikke svare ærlig på det! Det er et litt annerledes svar. Men her kommer det.

Jeg spiser...


Jupp. Det er helt sant. Men når det er jul bruker jeg ikke sukker og kanel. Jeg har på Piano Bringebærsaus. På grøten. Det er kjempegodt!

I år skal jeg være flink og spise litt skinke i tillegg da ^_^
Nå er jeg jo 31 år!

Er det forresten fler enn meg som er glad for at Tine gikk for en mer tradisjonell juleemballasje i år?


Jeg synes melkpakkene er så koselige når det er nisser på :-)

Ellers blir det sagt at det er mye god mat i godt øl. For mange er juleøl julestemning. Det er morsomt å smake på nye typer. Jeg har to øl stående i kjøleskapet hjemme. Jeg har ikke smakt dem og vet ikke når det skal bli. Jeg kjøpte dem fordi jeg likte flaskene ^_^


Men tilbake til maten. Jeg har aldri feiret jul sammen med TK, men kanskje det blir en gang. Han sier at det ikke blir jul uten pinnekjøtt. Det skal altså ikke være lett med mat. Alle vil ha noe forskjellig. Bare jeg får grøten min så får det være det samme hva de andre vil ha :p

Jeg kan ennå ikke tro at jeg forteller alle at jeg bare spiser graut.

Det er jo flaut?

De synger det i sangen:

Det er flaut, det er flaut,
det er flaut, flaut, flaut
å bare kunne spise graut!

Men vent litt... Det er bare hvis du ikke har pusset tenne og alle tennene har falt ut!


Jeg har jo alle mine tenner i god behold!

Nei, kanskje jeg til og med må smake på ribba i år! Da blir det vel jul :-D

Det er bare to dager til julaften og jeg avslutter dette veldige ærlige innlegget om mat med et bilde fra julen 1989. 

 

God julemiddag ønskes alle fra meg ^_^


Kommentarer