4. desember 2015

Den fjerde desember hoppet Stina ut av sengen og danset ut til stua!

De som kjenner Dexter's Laboratory trenger bare å se for seg Didi, avbildet over, vi kunne vært identiske tvillinger! Helt sant!

Ute høljet det ned. Perfekt rytme. Det ble en regndans! Det var nesten så TK ble gretten av energinivået mitt. Men bare nesten, for det var hans tur å åpne kalender!

 Vi hadde fuglebrett rett utenfor vinduet da jeg vokste opp. Jeg likte alle fuglene, men når det er vinter da er dompapen ekstra koselig ^_^

Som sagt regnet det. Skikkelig også. Men utpå dagen ble det bedre. Det var til og med et glimt av sol!

Det var nok regndansen min som gjorde hele forskjellen! Pannekaker lagde jeg også! Det så omtrent slik ut:

Bildet er hentet fra http://barnebibliotekarene.blogspot.no/2015/09/fredagstipset_11.html

Tommy - Äh, nu ljuger du.

Pippi - Ja, jag ljuger igen... Det är sorgligt...

Annika - Det är fult att ljuga.

Pippi - Ja, det är mycket fult att ljuga...

Men i Egypten ljuger de jämt. De börjar klockan 7. Sen ljuger de hela dagarna tills solen går ner. Vad sa ni NU, då?

(Sitat fra første episode i serien).

Nå biter jeg meg litt i underleppa. Jeg har faktisk løyet litt. Men så lenge løgnen er ufarlig så går det vel greit? Det var ikke så gøy å åpne dagens bloggluke med å si at jeg krøp ut av senga også gikk jeg og la meg igjen... Vi kan jo late som om jeg så ut som Didi, eller Pippi Langstrømpe ^_^

For sånn her så jeg egentlig ut. "Det var på tide!" sa TK ganske strengt da jeg forsiktig ymtet frempå at kanskje jeg burde være hjemme fra jobb i dag. Og det har han nok helt rett i. Da jeg jobbet i barnehage hadde det nok ikke vært et spørsmål en gang. For det første trenger man energi for å klare å ta seg av de små, og for det andre har man en plikt til å forhindre smitte. Det har man i grunn i en kontorjobb også, man bare tror at man klarer mer enn det man gjør, siden man sitter stille hele dagen. 

Jeg lå og sov hele formiddagen. Og jeg har sittet en del i sofaen. Hvis dere ser på bildet øverst, helt bak ved vinduet, bak lampeskjermen,  der kan man se noe svart. Det er tv'n. Den har jeg savnet i dag. Men jeg har trøstet meg med brødskive og kakao, og mamma hadde tid til å snakke lenge ^_^

Det mest slitsomme jeg gjorde var å stryke skjorte til TK som skulle på julebord.

Eller kanskje det var å finne en bok å ta bilde av til oktobers instagramkonkurranse?

 

Eller kanskje det rett og slett var å fylle ut dette motivet fra "Japansk bildekryss".

 

 Jeg lyver i hvert fall ikke når jeg sier at jeg ikke har skrevet julekort. Det får bli en annen kveld. En piggere kveld. Jeg har kjøpt kort som ligger og venter, jeg har til og med kjøpt frimerker! Jeg merker jeg blir litt småtullerusk inne på butikkene, for det ene julekortet er jo finere enn det andre og jeg har lyst på alle sammen! Og det går jo ikke. Kanskje når jeg blir gammel så kan jeg åpne et antikvariat og ha en kortavdeling. Det høres fint ut! Men egentlig skulle man jo ha laget kort selv, så lenge man synes sånt er gøy, og det gjør jo jeg!

Jeg var på julekortkurs i november og da lagde jeg dette kortet her:

 Kursleder var Heidi Augustson og kortet er hennes design. Det fine med kurset var å lære litt mer om hvordan man kan jobbe med lag. Det var moro!

Ellers har jeg jo kost meg litt også. Jeg koste meg veldig da jeg så for meg Didi dansende over gulvet her, hehe. Og TK kjøpte mer sykedrikke til meg. Jeg har halslinser, jeg har dataen, bloggen, Spotify, youtube og instagram. Jeg koser meg når jeg ser bilder på Instagram. Det er en fin kilde til inspirasjon. Bildet under for eksempel.

 

Denne brukeren legger ut så mange inspirerende bilder. Jeg får lyst til å male og tegne når jeg ser dem. Jeg synes dette bildet er så fint. Kanskje mannen hun gikk forbi smilte til henne, eller kanskje hun har fått en birolle i en reklamefilm, eller kanskje hun gleder seg til å reise hjem til jul? Et gledesspredende smil er det uansett ^_^

Et annet bilde jeg så på Instagram var det NRK Østlandssendingen som hadde delt. De har visst julekortutstilling på Nasjonalbiblioteket og der kan man blant annet se dette julekortet fra Edvard Munch.

 

Sier som Pippi igjen jeg: "Det er för sorgligt". Hengte menn i Studenterlunden... Ja, det kommer ingen til å se på noen av mine julekort i år. Men jeg ble nysgjerrig på utstillingen. Vet ikke om jeg får anledning til å gå, men ingenting er umulig!

Jeg håper formen min gjør et lite hopp mot det bedre til i morgen. Da hadde vi planer om å montere hyller og komme litt videre i å få dette rotehullet til å ligne mer et hjem. Jeg gleder meg sånn til å få orden! Og til å hoppe og danse rundt og til å skrive julekort og pakke inn gaver og til å skrive mer på bloggen! Det sist nevnte blir i morgen den dag! Vi snakkes da ^_^

 God natt og god helg ^_^