Søndagsstreken 2. september :-)

Som de fleste andre er jeg ikke så glad i min egen strek. Vi er så strenge med oss selv. Jeg elsker mine venners streker, om de klager aldri så mye på sine manglende tegneferdigheter. Alle kan tegne, så enkelt er det, og alle jeg kjenner har en nydelig strek.

Jeg prøver å bli venn med min egen frihåndsstrek. Jeg legger ut bilder på bloggen og tegner små illustrasjoner. Det går fremover. Verre er det når jeg tegner etter foto. For da skal alt bli likt. Det skal bli perfekt. Og er det noe jeg ikke klarer så blir jeg sur. Jeg burde øve meg mye oftere. Og nå har jeg sjansen!

I slutten av måneden skal jeg få sitte på hos min onkel tur/retur hjembygda. Jeg har aldri betalt bensinpenger. Jeg har snyltet på vaflene han bruker å ha med. Nå kan jeg gjøre det godt igjen. En gang for veldig lenge siden bestilte han to portretter. Jeg har fortsatt ett portrett igjen. Det andre ble jeg ferdig med for... Vet ikke. 3 år siden? Nå kan jeg tegne ferdig, ta med bildene og si: "Du trenger ikke betale. Du har ventet så lenge og jeg har fått sittet på så mange ganger".

For en fantastisk plan!

Og jeg kan klage og sutre over mine egne streker så mye jeg bare makter. Det forandrer ikke hvor mye jeg koser meg mens jeg tegner, eller hvor glad jeg blir når noen andre ser kvaliteter i bildene. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tegner så sjelden. Det er på tide å finne frem blyantspisseren :-D

I dag har jeg gått tur sammen med TK og Christine. Vi gikk hjemmefra og streifet forbi Alexander Kiellands Plass, St. Hanshaugen og Ila Skole som hadde loppemarked. Det ble 5378 skritt, inkludert en drikkepause på en benk i parken. Det var visst den store filmedagen i dag og vi gikk forbi 2 gjenger som filmet. En gruppe ble filmet mens de utførte noen ville klatrestunts, mens denne gruppen spilte musikk ved en bussholdeplass :-)