Bølleringing.

I dag ble jeg bølleringt. Plutselig begynte mobilen min å lage et fryktelig leven og på skjermen sto det: skjult ID. Og det er alltid et dilemma. Skal man svare? Sist gang jeg svarte ble jeg oppringt av en fyr jeg fortsatt ikke vet hvem er, og som stilte meg en masse personlige spørsmål. I det jeg skulle til å legge på sa han navnet mitt og lurte på om jeg var russ da og da og der og der. Og det var jeg. Han sa han hadde russekortet mitt (mitt 10 år gamle russekort!). Så la han på.

Ihvertfall. Jeg svarte denne gangen også. Man lærer aldri. Og det var en fyr som mumla veldig. Han sa hvor han ringte fra, men jeg oppfattet det ikke. Avis? Forening? Aner ikke. Jeg sa hæ, han mumla og jeg sa hæ. Så merket jeg meg lyden i bakgrunnen. Det hørtes ikke ut som om han satt inne på et kontor. Jeg hørte musikk. Hvorfor ville denne personen absolutt vite om jeg var Stina og om jeg var hjemme? Plutselig ville han gjerne vite hva som sto på ringeklokka også.

Så hørte jeg noe av det han sa. Han sa noe som ligna på "Apple". Jo visst, tenkte jeg, på onsdag i neste uke skal vi jo få vår nyinnkjøpte iMac. Vent litt. Sier han at han kommer med den nå?

Og så gjorde han faktisk det. Det var bølleringingen sin :-)

Det blir en spennende overgang. Jeg tror det er 9 år siden sist at jeg brukte en Mac. Jeg er også spent på hvordan den vil ta seg ut i bestemorhjemmet vårt :-)

Endelig fredag. Endelig Animeaften :-) Min lille promenade tok meg fra mitt ringe hjem og helt til Helga Engs hus på Blindern. Det ble også en liten tur innom Bunnpris. Her ser vi den flotte alleen som fører deg fra cirka trikkestoppen Blindern til Frederikkes plass. Det ble 4193 koselige skritt :-)