Gjesteinnlegg: TK om sort gull!
Jeg kan blogge om at TK fikk post i går, men det er bedre om han gjør det selv^^
Det hele skjedde i går, eller det startet vel forsåvidt noen dager tidligere da jeg fikk en hentelapp i postkassen, men denne historien er fra i går. Å rekke postkontoret som stenger klokken fem kan være en utfordring når man har litt lang reisevei fra jobben, men jeg pakket likefullt hentelapp på en rekommandert sending og pass (siden bildet på bankkortet mitt er litt utvisket) i sekken med mål å rekke posten før det stenger.
Ca. kvart over fire, etter en langsom dag på jobben og en drøy halvtimes togtur, kommer jeg meg på bussen som skal ta meg nærmere postkontoret.Med tanke på at det er snakk om en busstur som til vanlig skal ta et sted mellom 14-18 minutter skulle postkontoret være innen rekkevidde. Men rushtrafikken er lunefull og bussen ble stående i en liten evighet å vente på å komme fram til rundkjøringen den må gjennom bare noen få holdeplasser unna postkontoret. Etter en god halvtime kommer bussen endelig fram dit jeg skal av og jeg haster inn på postkontoret.
Postkontoret er stappfullt av folk som skal sende og hente julepost. Nestemann til å bli ekspedert er nr. 500-og-ett-eller-annet, på min kølapp står det 015... Jeg regner med at siden jeg har kommet meg innenfor vil jeg nok få pakken min selv om det garantert vil passere stengetid, men akkurat hvor lenge vil jeg måtte vente? En av postbetjentene (de kalles vel kanskje ikke det, men jeg liker navnet) står ved siden av skrankene og ordner med pakker som kan hentes uten dikkedarer, siden min pakke er rekommandert regner jeg med at jeg likevel må i en av skrankene, så jeg smører på et nytt lag tålmodighet og venter lydig på tur.
Nå har det seg en gang slik at de som problemfritt får hente pakkene sine av den skrankeløse postbetjenten også har trukket kølapp og noen av dem er oppvakte nok til å gi lappen sin videre. Jeg var heldig nok til at jeg fikk en av disse, ikke bare det, med den nye kølappen var det bare to nummer før meg i køen! Etter å ha skriblet litt på hentelappen og vist fram passet mitt kommer jeg meg ut av postkontoret med pakken under armen allerede før det stenger! O' lykke!
Ca. kvart over fire, etter en langsom dag på jobben og en drøy halvtimes togtur, kommer jeg meg på bussen som skal ta meg nærmere postkontoret.Med tanke på at det er snakk om en busstur som til vanlig skal ta et sted mellom 14-18 minutter skulle postkontoret være innen rekkevidde. Men rushtrafikken er lunefull og bussen ble stående i en liten evighet å vente på å komme fram til rundkjøringen den må gjennom bare noen få holdeplasser unna postkontoret. Etter en god halvtime kommer bussen endelig fram dit jeg skal av og jeg haster inn på postkontoret.
Postkontoret er stappfullt av folk som skal sende og hente julepost. Nestemann til å bli ekspedert er nr. 500-og-ett-eller-annet, på min kølapp står det 015... Jeg regner med at siden jeg har kommet meg innenfor vil jeg nok få pakken min selv om det garantert vil passere stengetid, men akkurat hvor lenge vil jeg måtte vente? En av postbetjentene (de kalles vel kanskje ikke det, men jeg liker navnet) står ved siden av skrankene og ordner med pakker som kan hentes uten dikkedarer, siden min pakke er rekommandert regner jeg med at jeg likevel må i en av skrankene, så jeg smører på et nytt lag tålmodighet og venter lydig på tur.
Nå har det seg en gang slik at de som problemfritt får hente pakkene sine av den skrankeløse postbetjenten også har trukket kølapp og noen av dem er oppvakte nok til å gi lappen sin videre. Jeg var heldig nok til at jeg fikk en av disse, ikke bare det, med den nye kølappen var det bare to nummer før meg i køen! Etter å ha skriblet litt på hentelappen og vist fram passet mitt kommer jeg meg ut av postkontoret med pakken under armen allerede før det stenger! O' lykke!
Vel hjemme lar jeg pakken godgjøre seg litt.
Men det tar ikke lang tid før jeg bare MÅ åpne.
I pakken er det en bærepose, hva kan være i den da?
Veldig så mange lag da.
Jeg visste jo selvfølgelig godt hva som var i pakken, jeg har jo tross alt bestilt den selv.
Likevel var det spennende!
Etter min mening et av tidenes beste album:
Einstürzende Neubauten - "Silence is sexy"
på to 180 grams vinylplater i såkalt "audiophile pressing".
Altså med ekstra god lyd, jeg er ingen lydfeinschmecker men selv
med mine elendige høytalere hører man at dette er god lyd!
Sort gull!
I pakken lå det også en liten overraskelse:
En liten pakke med fyrstikker, noe som er passende siden
tittelsporet på plata starter med tenningen av en fyrstikk.
Odd Willy svikter ikke!
Til Christine :-)
12 blyanter, 24 farger!
8 dager igjen til jul:-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar