Dukketeater på Trikkestallen!

Jeg liker dukketeater. Det er en kunstform. Som regel er stykkene myntet på barn, men jeg og min kjære drar likefullt, uten barn, og storkoser oss :-)  I går var vi på Trikkestallen og så oppsetningen av "Den stygge andungen". Den har jeg hatt lyst til å se en stund. Jeg visste ikke noe om den, det eneste jeg hadde sett var denne plakaten:

Plakaten er hentet fra Oslo Nye sine nettsider, og er ikke andungen søt? Den gjorde meg nysgjerrig ihvertfall :-)

Jeg visste som sagt ikke hva som ventet oss og det første vi møtte var et innredet rom, og det var lett å skjønne at historien staret i H.C. Andersens hjem.

Det så som hendte var at dette rommet ble skapt til et rom av ren fortellerglede! Det var fantastisk å se på! Hans Rønningen spilte H.C. Andersen og Marianne Edvardsen spilte hans husholderske. Sammen skrev de og diktet historien om "Den stygge andungen" gjennom å bruke hans rom og rommets gjenstander som kulisser for historien. H.C. Andersen brettet opp buksebena og viste fram de røde sokkene sine, det gjorde ham til en stork. Han fortalte at han likte å brette papir, og tok fram briller med papirnebb på. Vips hadde han to ender. Husholdersken lot seg rive med. To paraplyer med øyne og to hatter ble to festglade gasser. En tekanne ble en høne og tevarmeren en katt. Puten i stolen ble en ilter jegerhund. Gardinene ble gressletter. Duken ble bølgende vann. Det var så morsomt og inspirerende å se på. Ekstra morsomt fordi det ofte var slik jeg fortalte eventyr til barna i barnehagen da jeg jobbet der, ved å bruke det jeg hadde tilgjengelig.

Da historien var ferdig så rommet slik ut! Svanene hadde kamuflert seg som blondegardiner og var helt usynlige før de ble tatt frem.

Jeg kunne ikke ta bilder under forestillingen, men her er noen bilder jeg har funnet på nettet. Henholdsvis fra Aktiv i Oslo og Unima.

Husholdersken har blitt lurt til å bli andemor og har ruget ut to flotte andunger (eggene var opprinnelig H.C. Andersens frokost). Gardinene har blitt festet til skrivebordet og vi ser det grønne gresset :-)

Her har vi de to festglade gassene som syntes den stygge andungen var en underlig fugl. Først spradet de rundt med paraplyene foran seg, mens nå har skuespillerne hengt opp paraplyene på skrivebordet, dere ser øynene, og gått inn i rollene som gjess selv, for å kunne bruke hendene.

Så kom finalen. Den stygge andungen har speilet seg på serveringsfatet, eh, vannet, og de andre svanene kommer hjem fra Syden, glade for å finne en ny svane :-)

Den stygge andungen var til og med den flotteste svanen!

Stykket var mest for barna, men vi koste oss! Det var helt klart 135 kroner vel brukt :-) 

Jeg anbefaler alle å ta seg en tur på dukketeater i ny og ne!