6. desember 2025 - Arkivarjul

Det er lørdag 6. desember og det er 18 dager igjen til julaften. Det nærmeste vi kommer hvit jul er alt griseriet under fuglemateren. Vi mater med solsikkekjerner og peanøtter og får besøk av kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, spettmeis, stillits, grønnfink og rødstrupe. Innimellom kommer det noen pilfink, skjærer, kråker, duer og flaggspett. Og katter. Det er mange katter her i nabolaget,

Det er ikke lett å være småfugl, med farer overalt. Men de liker å få mat, og jeg liker å sitte og se på dem. En dag var det noen stjertmeis innom, men akkurat da kom naboen ut for å hente ved, så de forsvant. Siden det har blitt så mørkt, så ser jeg bare fuglene som kommer på besøk i helgene. Jeg vet ikke om de har vært på besøk flere ganger. Stjertmeiser reiser mye omkring.

Apropos besøk. Lillesøster har vært innom på en snarlig visitt. Det var veldig koselig. Hun dro samtidig som at vi reiste inn til Vestby for å se teater.

Vi var på Vestby kulturkvartal og så en lokal teateroppsetning med bare tre visninger sammenlagt. Jeg hadde lyst til å se den fordi det er en original historie nyskrevet for året, og fordi det er fint å støtte lokalsamfunnet.

Barna og ungdommene var kjempeflinke og det var en fin historie. Stykket var litt langt og litt røft i kantene, men det var gøy å se noe helt nytt og alle sammen koste seg, både publikum og de på scenen. 

Vi var hjemme igjen rundt klokken 17 og da fyrte TK i ovnen. Det hadde blitt ganske hustrig mens vi var borte.

Det nye juletreet er delvis montert. Større enn hva jeg er vant til, men jeg tror det blir bra. Jeg håper vi får hentet fram julepynten i morgen. TK er litt pjusk stakkar, med feber, så hvis han ikke føler seg bedre i morgen så venter vi. Det er han som har kontroll på det som ligger på loftet. Det er ingen hast. Jeg har vokst opp med at treet pyntes på lille julaften. Jeg pynter før fordi jeg reiser nordover i jula og fordi jeg har lyst til å føle på julestemningen hjemme hos meg selv også. Det er fortsatt noen uker igjen. Men jeg håper å få pyntet det i løpet av uka.

I går sa jeg at jeg skulle skrive litt mer om julekort i dag, så jeg har vært på roterommet og lett etter kort. De fleste ligger samlet, men jeg fant ikke alt. Som jeg skrev i går, så kjøper jeg mange postkort. Jeg sender ikke like mange som jeg kjøper. Og noen kort kjøper jeg fordi de er så fine at jeg vil beholde dem selv, i samlingen min. Som disse kortene her:

Jeg har ikke notert meg hvor alle kortene kommer fra og hvor lenge jeg har hatt dem. Det burde jeg ha gjort, så hadde samlingen blitt noe mer enn bare fine bilder. Men kortet øverst til høyre er designet av Darling Clementine. Jeg liker ikke alt de har laget, men jeg elsker de tidlige designene deres. Neste kort kjøpte vi på marked i Helsinki i 2010. Så er det noen kort med motiver av Lennart Hejle, et kort designet av Ulla Thynell og et kort fra Belle & Boo. Hvis jeg skulle sortert alt jeg eier og laget et privatarkiv, kunne disse kortene ha blitt med? Det er kort jeg har valgt å samle på, så jeg kunne kanskje ha hatt med samlingen i arkivet, da sortert og definert som en samling. Hadde jeg hatt serviettsamlingen min fra tenårene, så kunne sikkert den også ha vært med der. Kanskje. Jeg har jo allerede sagt at boksamlingen min ikke får være med. Hm. Dette var ikke lett.

Men julekort med hilsener, de får i hvert fall være med! Jeg har ikke fått julekort i år, men dette kortet fikk jeg fra en brevvenn i fjor:

Korrespondanse, inkludert brev, postkort, e-post, sms, chat, alt det kan være med i et arkiv. I det offentlige så må det være med i arkivet, det ER arkivet.

Men hva med kortene som ikke ble sendt? Her har jeg skrevet et julekort til en brevvenn, og så syntes jeg kanskje det ble dårlig skrevet, eller kanskje jeg ikke ble ferdig før jula kom og gikk. I kommunen så sletter vi brev som ikke blir sendt (men i et sak- og arkivsystem så vil det alltid finnes spor på at det har eksistert). I et privatarkiv så kan kanskje et brev som ikke ble sendt, fungere som en slags dagbok? Hvis det blir kastet, så er det som om det aldri har vært.

Og så har vi alle kortene som ikke er kastet, men som likevel er revet ut av sin opprinnelige sammenheng, som ikke lenger er sammen med andre kort og brev sendt til samme mottaker. Det kan være at de er gitt bort, flere ganger. Her har jeg noen kort som jeg har kjøpt fra Bærre Lækkert, "en antikk- og samlerbutikk med postkort som hovedområde", som de sier selv. 

Jeg kjøpte kortene fordi de er fine, men en gang var det en hilsen mellom slekt, venner eller bekjente som kanskje har etterkommere i dag. Men på ett eller annet tidspunkt var det noen som ikke så verdi i å samle på dem lenger, og de havnet hos Bærre Lækkert. Det er jo hyggeligere det, enn at de blir brent eller kastet. Og akkurat nå er disse kortene hos meg. Kanskje blir dette også en samling og en del av mitt postkortarkiv, eller kanskje jeg gir dem bort, enten til noen som bor sør eller nord i dette landet, eller til en brevvenn på andre siden av kloden. Det vet jeg ikke ennå.

Men det største spørsmålet akkurat nå, er om jeg skal sende julekort i år? Jeg synes det er koselig. Men jeg er ikke så flink til å gjøre det likevel. Jeg har kortene, jeg har faktisk frimerker også, så det jeg trenger er adresser og avsatt tid til å skrive en liten hilsen. Posten har sine frister for julepost, så vi får se hva jeg rekker. Koselig er det i alle fall, og det finnes mange nydelige kort.

Jeg ønsker deg en nydelig lørdagskveld.