2. desember 2025 - Arkivarjul

 TK kjører til jobb hver dag og jeg sitter på. Av og til sitter jeg og glor på mobilen, andre ganger ser jeg ut av vinduet. Da ser jeg etter fugler og dyr. Vi har sett elg et par ganger, rådyr mange ganger og en rev en gang. En gang så vi en rovfugl, antakelig en musvåk, sitte og spise en måke. Antakelig en fiskemåke. I dag så jeg på julelys og på vindusviskerne mens jeg tenkte julebloggen.

"Hva skal jeg skrive om i dag?", tenkte jeg på. Og så foreslo jeg at TK kunne skrive dagens blogginnlegg, at vi kan bytte og skrive annenhver dag, men det ville han ikke. I stedet ryddet han i rotet nede, som annonsert på bloggen i går, mens jeg fant fram en skrukkete juleduk som alltids kan strykes en annen dag. Og nå er det så mye bedre.

Vi har ikke funnet frem julepynten på loftet ennå, bare tatt frem det vi har nede. Det er to år siden jeg har sett julepynten på loftet, så det blir spennende å se hva vi har. I fjor brukte vi kun det vi hadde nede; lys, duker, gardiner og en og annen nisse som ikke ble pakket ned sammen med det andre.

Mens jeg var nede så fant jeg frem det ene fotoalbumet mitt. Jeg har to stykker fra tiden før digitale bilder. 

Bilder er antakelig det de fleste har mest av i sine privatarkiv. Og det blir bare mer og mer, for det er så enkelt og billig å ta bilder i dag. Har man en smarttelefon, så har man samtidig et fotoapprat. Bare tenk, i 2004 fremkalte jeg opp til tre filmer i året, med enten 24 eller 36 bilder per fremkalling. Det blir mellom 70-100 bilder i året. Nå tar jeg bilder stort sett hver eneste dag, og ekstra mange i desember siden jeg trenger bilder til julebloggen. Skjer det noe spesielt kan jeg ta flere 100 bilder på en dag. Bildene fra tidligere tider blir ekstra spesielle og dyrebare, siden det er så få av dem. Fotoalbumet har bilder fra 2004-2006. Her er meg og utsikten fra soverommet julen 2004:

Og her er bilder fra julen 2005. Det er 20 år siden.

Det er bra jeg har skrevet litt om bildene. Det gjør jeg ikke på de jeg tar i dag. For 20 år siden bygde vi vår første pepperkakeby.

Når det tok lang tid mellom fremkallingene, var de ikke alltid så lett for meg å huske når noe hadde skjedd. Rekkefølgen bildene var tatt ble veldig viktig. Og av og til måtte jeg bare gjette. Som på bildet under. Ble det tatt i romjula, eller i januar?

Sånn sett er det veldig fint at bildene jeg tar med mobilen i dag, får dato og klokkeslett som tittel. Men jeg har mange bilder i arkivet som det har blitt rot med, fordi det ble tatt med digitalt kamera med dårlige bildetitler, og bildene har blitt flyttet sånn at opprinnelig metadata, sånn som opprettet dato, har endret seg. Bildene ligger i feil rekkefølge, jeg vet ikke alltid hvilket år de ble tatt. Det er sånne ting vi prøver å unngå ved å bruke standardiserte sak- og arkivsystemer på jobb, men hjemme hos en selv kan alt skje. Å rydde i egne bilder kan være et kjempestort prosjekt.

I dag har jeg altså noen bilder fysisk, noen bilder ligger på en harddisk, noen ligger bare på PC, noen er bare på telefonen og mange bilder ligger i skyen. Jeg begynte å lagre bilder i skyen på slutten av 2016. Da hadde jeg akkurat mistet noen måneder med bilder fordi telefonen min ble ødelagt. I tillegg har jeg bilder i flere forskjellige apper, sånn som Facebook og Instagram. Jeg er ikke en av dem som har lagret bilder på Snapchat. Der tok jeg et aktivt valg om å lagre dem på mobilen og det er jeg glad for. Det finnes de som har mistet år med bilder fordi de har blitt utestengt fra Snapchatkontoen sin. Det har nylig vært skriverier i media fordi Snapchat innfører betaling for skylagringen sin, og det påvirker veldig mange av brukerne som har brukt Snapchat som sitt bildelager. Men nå roter jeg meg bort. Det jeg hadde lyst til å skrive litt om i dag, er nemlig sletting av digitale bilder. Arkiv handler i stor grad om å ta vare på, men det handler også om sletting. Det er ikke mulig å ta vare på alt. I offentlige arkiver må vi dokumentere hva vi sletter, men det trenger vi ikke å tenke på som privatpersoner. Da jeg fikk fremkalt bilder, brukte jeg å kaste de som var stygge. Borte var dem. Vi velger selv hva vi vil ta vare på og hvilken historie vi vil fortelle. I dag er det mye lettere å ta vare på alt, på godt og vondt. Det er lett å glemme å slette. Her er skjermbilder av noen av mine digitale bilder:

Grunnen til at jeg viser dette, er fordi jeg så noen dele på Facebook at det er Slettedagen i dag. Det er en kampanje for å øke bevissthet rundt de fysiske miljøkonsekvensene ved datalagring og for å oppfordre bedrifter og privatpersoner til å slette ubrukte og unødvendig data. Alt som lagres i skyen krever mye energibruk. Jeg synes det er praktisk og lettvint å ha mitt store bildegalleri tilgjengelig overalt der jeg har internett, men hvor mange like bilder trenger jeg, og hvor mange uklare bilder skal jeg ta vare på? Noen bilder, som de av arkivreolene øverst til høyre, var ment som et notat, en erstatning for papir og blyant da jeg undersøkte noe i kjellerarkivet på jobb, noe jeg skulle huske på maks en ukes tid. Det er ikke bilder jeg har behov for i dag. Og fordi jeg liker å ha kontroll over egne data, så har jeg alle disse bildene på PC'en min også, med planer om å kopiere alt over på en harddisk eller to eller tre. Da trenger ikke alt ligge i skyen i tillegg, bare det som er viktigst for meg. Det tar tid å rydde, men jeg har planer om å komme ordentlig i gang. Jeg har ryddet litt i videoer, så det er bildene som står for tur. Om dette gjorde deg nysgjerrig så må du gjerne søke opp Slettedagen og kanskje du får lyst til å rydde litt i egne arkiver du også!

Nå er planen å se neste episode av Tidstjuven på SVT Play og åpne dagens kalenderluke! Jeg er spent. Så skal jeg slette disse to uklare bildene som jeg tok på vei fra jobb i dag. De er ikke mye å samle på.

Hadde de vært fremkalt, så ville jeg først blitt veldig skuffet over kvaliteten, og så hadde de havnet i søpla. Nå ligger de jo her på bloggen, så da er det i hvert fall ikke noe i veien for å slette dem fra både sky og telefon. 

Kos deg med å ta mange bilder i desember med god samvittighet, og med å ta vare på de bildene du liker aller aller best. Det er de bildene du har lyst til å se på igjen. Vi ses igjen i morgen!