10. desember 2025

 Oi, nå er vi oppe i tosifret dato! Det er 10. desember i dag og to uker igjen til jul.

Jeg er på bedringens vei og har orket et par rolige aktiviteter mellom all sovingen. I natt hørte jeg på lydbok. Dash and Lily's book of dares. Jeg har sett serien på Netflix, to ganger, og nå hører jeg på boka. Jeg våknet kl 4 og fikk ikke sove  så da ble det lydbok i natten. Sto opp rundt 8. La meg igjen rundt kl 12. Det mest slitsomme jeg har gjort i dag var å spise frokost, og det sier jeg fordi det VAR slitsomt. Jeg ble svett, tungpustet og ja... Sliten. Det fikk oss til å tenke på ordtaket "Lat mann eter seg svett". Syk mann også. På ettermiddagen orket vi å se en julefilm. Det klarte vi ikke i går. Vi så "Oh. What. Fun." Med Michelle Pfeiffer. Jeg likte den, jeg.

Jeg logger filmene jeg ser på Letterboxd, en app som fungerer som en filmdagbok. Jeg har tagget julefilmene jeg har sett. Bildet viser de jeg har gitt høyest rangering.

Det er mulig å gi hele og halve stjerner, fem i alt, så jeg tenker på det som en skala fra en til ti. Av og til er jeg for snill, andre ganger for streng, så jeg skjønner ikke alltid hva jeg har tenkt. Jeg likte for eksempel ikke "A Christmas Story" så godt, selv om det er en klassiker, men jeg har gitt 4 stjerner. Jeg har prøvd meg på fysiske filmdagbøker også, men det har ikke fungert. Men en fysisk dagbok er lettere å ta vare på enn innholdet i en app. Hvordan skal vi ta vare på alt det digitale om oss selv, hvis vi ønsker at det skal bli tatt vare på? Noen dagbok-apper lar deg eksportere data til pdf-format, så du kan lage en digital fil du kan lagre et sted. Vi lever i en tid der vi tar så mange bilder, vi tekster så mye med hverandre, vi lager filmer, vi dokumenterer hele tiden. Men tror dere at det også er en sjanse for at det vil bli tatt vare på mindre fra vår tid enn tidligere tider? Det er lettere å ha en eske med gamle dagbøker og brev oppe på loftet, enn å holde liv i en kaotisk e-postkonto, en filmdagbokapp eller en chat.

Det er bare sånt jeg lurer på av og til. Vi kan i hvert fall ikke forvente at alt vi driver med skal lagres i skyen for evig og alltid. Så husk å ta vare på det du ønsker å bevare! Om det ikke er så farlig, så er det jo greit og ingenting å tenke på.

Hva mer... Jo! Jeg klarte å skade brillene mine i går kveld! Jeg har ikke turt å bøye på dem. Jeg har tenkt å be om hjelp der jeg kjøpte dem. Heldigvis er de lette og balanserer greit på nesa, selv om den ene brillestangen ikke hviler på øret.

Sånn kan det plutselig gå. Denne uka har ikke blitt som tenkt i det hele tatt. Men som flere har påpekt, det er bedre å være syk nå, enn i selve jula. Og i dag ble det både julebok og julefilm. Det er jo ikke verst.

Jeg håper du holder deg frisk og at du har en strålende uke så langt.