Utsikt ^_^

  Som student er jeg ganske opptatt av utsikt, nærmere bestemt fremtidsutsikter. Men en mer tåkete utsikt skal man lete lenge etter. Som ordtaket sier, man kjenner ikke dagen før solen har gått ned. Fremtiden blir gjerne betraktet som lys eller mørk, noe jeg egentlig ikke synes er noe særlig. Virker det lyst er man glad, ser det mørkt ut er man trist. Det er litt enten/eller. Når det ser håpløst ut bruker jeg å trøste meg med denne tekstlinjen fra låten "Youme &Meyou" av Einstürzende Neubauten: "if the future isn't bright at least it's colorful". Jeg er jo glad i farger.. La oss istedet for ytterpunktene heller si at fremtidsutsikten er fargerik :-)

En annen type utsikt er den man omgir seg med hver dag, og som man ser når man kikker ut vinduet. Det er det jeg vil vise frem i dag; alle mine utsikter. Jeg har ikke tatt bilde av alle, men prøvd å jukse det til. Jeg mangler bare en.

La oss starte :-)

 Før jeg fylte ett år bodde vi hos mine besteforeldre. Kikket vi ut av det største stuevinduet så verden slik ut :-) Vi flyttet ikke langt, så gjennom oppveksten var jeg og Lillesøster sikkert like mye her som hjemme :-)

 Selve barndomshjemmet hadde en nydelig stueutsikt, men trær vokser og nå ser man ikke like mye som før. Dette bildet ble tatt for noen år siden, fra andre etasje.

Og her mangler jeg egentlig et bilde, for iløpet av barndommen bodde vi midlertidig et annet sted mens huset vårt ble pusset opp. Men om jeg husker rett så så vi mest trær.

 Da jeg gikk på ungdomsskolen valgte jeg å bo sammen med pappa på studenthybel mens han studerte. Her har jeg jukset og funnet et bilde på nettet. Ser man nøye etter så skimter man kanskje elva som renner forbi. Ikke så verst en utsikt sånn egentlig :-)

 Så bodde jeg hjemme et par år før jeg flyttet helt for meg selv. Her må vi bruke litt fantasi, se forbi denne russen i forgrunnen, og lat som om man ser huset rett forfra, for der omtrent var stuevinduet mitt. Jeg så busker og dette blå huset hvis jeg kikket ut. Tror ikke jeg gjorde det så ofte :-)

Jeg flyttet til tanten min etter videregående for å gå på kunstskole, og jeg fikk bo gratis hos henne et år. Så snill! Dette er utsikten fra soverommet mitt :-)

 Etter kunstskole ble det tid for å studere i hovedstaden. I første omgang fant jeg meg en midlertidig hybel og bodde blant annet sammen med fantastiske Asi som jeg kan feire 10 års vennskap med i år; Hurra :-D

Jeg hadde balkong, så bildet er tatt derfra. Kanskje samtidig som da det fløy en veps oppunder skjørtet mitt. Første og eneste gang jeg har blitt stukket. Hvordan får man en veps vekk fra et sidskjørt liksom?

 Så flyttet jeg til et lite kott. Jeg trivdes med kottet, men ikke med resten av leiligheten og folket i den, så jeg bodde ikke der så lenge. Det var midt på vinteren og for det meste så jeg bare mørke, som vi ser til venstre. Til høyre kan vi skimte hus, så da var vel utsikten sånn^_^ Jeg så rett ned på en stygg og rotete bakgård, det husker jeg.

 I neste kollektiv bodde jeg i to år, og jeg trivdes så godt inne på det fine rommet mitt, med utsikt til St. Hanshaugen park og alle joggerne der :-D *Savn*

Jeg flyttet ut fra den fine hybelen da jeg og min kjære fant ut at vi var klare for samboerskap, og her har vi den første stua vår med utsikt til silo. Her bodde vi i ett år før vi flyttet til gata hvor jeg bodde de første månedene mine i Oslo. Det var et moro sammentreff :-)

 

 Herfra hadde vi fjordgløtt og god utsikt til både naboer og Oslo sånn forøvrig. Spesielt nyttårsrakettene så vi godt :-) I seks år hadde vi denne utsikten før vi flyttet fra byen nå i sommer.

 Og slik har vi det nå. Vi bor i kjellerleilighet og utsikten er en helt annen. Det jeg liker aller best er at plassen her står til vår disposisjon:-D Jeg er veldig spent på hvordan utsikten blir når snøen kommer. Jeg planlegger å lage mange snølykter og islykter når frosten og sneen kommer :-D

Sånn helt til slutt kommer en liten bonusutsikt fra kollektivet ovenfor St. Hanshaugen. Det var en tidlig morgen, rundt klokka seks at jeg våknet av en uvant lyd, nemlig rennende vann. Biler var jeg vant til, men vann!? Jeg kikket ut av vinduet og så at nesten hele veien hadde blitt til en elv som rant forbi vinduet. Det var fascinerende. Skulle ønske man kunne ta bilde av lyd (uten å filme). :-)

Jeg satser på å få flere stueutsikter i fremtiden. Jeg håper jo at vi skal forlate leiemarkedet og få kjøpt et eget sted å bo etter at utdanningen min sikrer meg drømmejobben. Men før jeg kommer dit tror jeg det blir fargerikt. Og jeg liker farger, så det går bra-

Hva med deg? Er du glad i utsikten din?