Julebloggen 2024

I morgen er det desember og 1. søndag i advent! Midt på stuegulvet står det en eske med adventsstjerner og lys. I morgen er forhåpentligvis esken borte og det henger stjerner i vinduene og adventsstaken står på bordet. 

Jeg har en kjempefin adventskalender som jeg gleder meg til å åpne. Den er av papir og jeg er spent på bildene som er inni. Utenpå glitrer den og motivet lager julestemning. 

 Hvis jeg teller med adventslyset som jeg fikk av mamma til jul i fjor, julebloggen, de to julekalenderne som jeg skal se på TV, kalenderen som jeg laget til søsknene mine og den bittelille minikalenderen jeg kjøpte på Nasjonalmuseet forrige helg, så er jeg oppe i sju kalendere. Og sju er jo et magisk og eventyrlig tall. Alt ligger til rette for en fin desember.

Det blir også en rar og trist desember, for vi kommer til å være en mindre i jula. Pappa har gått bort, og det blir den første jula uten ham. Det pappa likte best med jula, ved siden av julematen, var at familien kom sammen. Adventslys og julekalendere var ikke så viktig. Jeg er ikke noe særlig religiøs jeg heller, men i år skal jeg bruke litt mer tid på selve adventsstunden. Jeg skal sette av god tid til å tenne lys med fyrstikk, til å lese Inger Hagerups adventsdikt, og til å tenke på både glede, håp, lengsel og fred. Og så tror jeg det blir fint, for vi mennesker kan være både triste og glade samtidig, og det er en fin ting i seg selv. 

Og jeg skal kose meg. Og jeg skal gjøre håndarbeid. Og jeg skal dele en koselig blogg med dere, som fokuserer på fine og hyggelige ting. Jeg har skrevet litt på den hele året gjennom og jeg kommer til å skrive en del i desember også. Hver lørdag kommer jeg til å dele øyeblikk fra desember i år, og de andre dagene skal jeg dele et håndarbeidsprosjekt. 

Jeg har et minne fra barndommen der pappa hadde tatt frem syskrinet og satt og stoppet sokker. Jeg må ha blitt imponert, siden jeg husker det. Det var sånn stas å få lov til å undersøke syskrinet og bruke det som var inni. Jeg har til dags dato ikke stoppet en eneste sokk, men det er ikke for sent ennå. Det kan bli tema for neste års juleblogg. Jeg så aldri pappa strikke, men han kunne det også. Han var en praktisk mann som kunne det meste. Jeg tenkte ikke så mye på pappa da jeg i fjor valgte håndarbeid som tema, men jeg tenker mye på ham nå. For eksempel den gangen jeg hadde strikket en lue til ham til jul, og så kom jeg på at den ikke var ferdig mens vi var midt inni julegaveåpningen. Jeg var rask opp på loftet for å sy inn tråder da det ble kaffepause. Joda, jeg kommer snart, ropte jeg da kaffepausen var ferdig, mens jeg sydde så fort jeg kunne.

Og det er egentlig historien om meg og håndarbeid i et nøtteskall. Jeg elsker å starte på nye ting, men synes det er gørr kjedelig å fullføre. Det er selvfølgelig stas å bli helt ferdig, men det har liksom ikke sånn hast. Så jeg fikk ideen om å bruke julebloggen som motivasjon til å fullføre påbegynte prosjekt og til å starte på noen nye prosjekter. Eneste kriteriet var at det måtte være mer igjen på prosjektet enn å bare sy inn tråder. Jeg skulle egentlig vise frem prosjektene som ble strikket ferdig i 2023 eller tidligere på bloggen i dag, de som var nesten ferdig, men som har ligget og ventet og ventet. Du ser dem på bildene her, men ikke så ferdige og fine som jeg trodde de skulle være. Knapper er fortsatt ikke sydd på, og tråder er ikke festet. Sånn kan det gå. De venter fortsatt.

Så da blir det spennende, i hvert fall for meg, å se hvor mange av årets 20 prosjekter som faktisk blir fullført. Jeg håper du blir med og leser eller ser på bilder eller begge deler, og du må gjerne trykke liker eller kommentere. Det er veldig hyggelig. Jeg må forresten dele et bilde som jeg tok på Nasjonalmuseet forrige helg. Det var venninna mi som la merke til det og tenkte på meg. "Se, der er det flere som ikke har fullført håndarbeidet sitt, det er ikke bare du!"

Og det er jo en trøst, at til og med uferdige prosjekter kan havne på museum. Bare det ligger og blir gammelt nok. Og med det ønsker jeg deg en riktig så fin førjulstid, sånn som du selv liker det aller best. Og så håper jeg at du stikker innom bloggen min i morgen også.